News

Når de livsviktige algene blir dødelige – erfaringer fra lakseoppdrett

Alger er et fundament for alt liv i havet. Noen av disse algene er imidlertid giftige og når forholdene i havet er optimale for oppblomstring av denne typen alger, så kan det få katastrofale følger for oppdrettslaksen. Vi har kartlagt...

Om våren våkner livet i sjøen langs vår langstrakte kyst og det finner sted en voldsom produksjon av ulike marine arter. Først og fremst så ser vi en oppblomstring av planteplankton eller alger. Akkurat som plantene på landjorda anvender algene sollys og karbondioksid til å produsere organisk materiale gjennom fotosyntese. Uten algene ville det ikke vært mye liv i havene. Algene blir spist av dyreplankton, krill og små krepsdyr. Disse igjen utgjør mat for små fisker som igjen er mat for større fisk og sjøfugl. Man kan følge dem i næringskjeden helt opp til sjøpattedyr som sel og hval og til isbjørn.

Planteplankton er altså en samlebetegnelse på mikroskopiske alger i havet. Man kan få plass til 20 000 av de minste algene på en millimeter. Men, som lakseoppdrettere smertelig har fått erfare, så kan disse små organismene gjøre stor skade.

Giftalger i hopetall

Under alge-oppblomstringen om våren foregår det en heftig aktivitet i vannmassene langs kysten. Siden algene er avhengige av lys og næringsstoffer, så kontrolleres deres oppblomstring primært av lysforhold og tilgang på næringsstoffer i sjøen. Algene reagerer umiddelbart på endringer i disse faktorene. Algene er som nevnt viktige bestanddeler i marine næringskjeder, men så er det også slik at noen av disse er giftige. Vanligvis finnes de giftige algene bare i lave konsentrasjoner, men det kan oppstå kombinasjoner av temperatur, lys og næringsforhold som gjør at giftalgene får et konkurransefortrinn og kan forekomme i svært høye konsentrasjoner. Fisk og andre marine arter vil i stor grad kunne flykte fra områder med stort innslag av giftalger. Det samme gjelder ikke for skjell og det gjelder ikke for oppdrettslaks i åpne oppdrettsmerder i fjordene våre.

Laksedød fra giftalger i Norge

1988 var årstallet for den første algeoppblomstringen som tok livet av oppdrettsfisk i Norge. Den gang var det algen Prymnesium polylepis som fikk en stor oppblomstring og det var oppdrettere på Sørlandet og i Rogaland som ble rammet. Tre år senere, i 1991, var det oppdrettere fra Lofoten til Sør-Troms som fikk oppleve skrekkscenariet som resultat av en oppblomstring av giftalger som startet i Vestfjorden og forflyttet seg nordover i perioden mai-juni. I 1998 skjedde det igjen en massedød av oppdrettsfisk som følge av oppblomstringen av giftalgen Chrysochromulina leadbeateri i Tromsø-området. Den siste alvorlige alge-hendelsen i Norge fant sted i 2019 også denne gangen var det leadbeateri som var på ferde og resultatet var 14.000 tonn døde oppdrettslaks i nordre Nordland og Sør-Troms. Formulert av en oppdretter som satt ved overvåkingskamera i oppdrettsmerden under 2019-hendelsen «det regnet fisk». Det er estimert at tapet tilknyttet denne laksedøden var et sted mellom 2.3 og 2.8 milliarder NOK.

I kjølvannet av klimaendringer så er det en bekymring for at temperaturøkning, eutrofiering, havforsuring og endringer i sirkulasjonsmønster og lagdeling i vannmassene i havet enkeltvis eller i kombinasjon kan endre frekvensen og intensiteten av skadelige algeoppblomstringer. Det er derfor mulig at havbruksnæringen i fremtiden vil oppleve økte problemer med skadelige alger.

Som julekvelden på kjerringa

Dette er bakgrunnen for at vi, i et FHF-prosjekt, satte oss fore å snakke med lakseoppdrettere og fiskehelsepersonell om deres erfaringer med giftalger og hvordan de eventuelt jobber med å unngå slike hendelser. Det er passende å anvende uttrykket «som julekvelden på kjerringa» om våre funn tilknyttet hendelsene med giftalger. De fleste beskriver «akutte forløp» og «lite forvarsel». En av de norske oppdretterne som vi intervjuet uttaler følgende: «anleggene var jo mindre på 90-tallet enn i dag, men ett anlegg mistet i praksis 95% av fisken i løpet av kun tre kvarter».

Med tanke på forvarsel så forteller våre informanter at de til tross for at andre oppdrettere i fjordsystemet hadde varslet om dødelighet så hjalp det lite: «Det begynte med en massiv dødelighet hos naboene, vi merket ikke så mye før en god stund etterpå. Da vannet kom pumpende ut av Ofotfjorden fikk vi massiv dødelighet vi også». De fleste svarer avkreftende på spørsmålet om det var noe forvarsel eller noen adferdsmessige tegn hos fisken på at noe var på gang. En respondent beskriver; «Det var ingen forvarsel, plutselig tok det en halv merd». Det ser ikke ut til å være noe mønster i hvilken kategori oppdrettslaks som ble rammet. Oppdretterne opplevde at alt fra nyutsatt smolt til slaktemoden laks døde når hendelsen inntraff.

Tiltak

Til tross for det noe dystre bildet som tegnes i våre samtaler med aktører i og tilknyttet oppdrettsnæringen, så finnes det håp i at man gjennom deres erfaringer kan etablere et system for forebygging og håndtering av hendelser med skadelig alger. Flere respondenter beskriver at kunnskap og egne negative erfaringer med alger er tatt inn i driftsrutiner og prosedyrer. De viktigste tiltakene ser ut til å være «redusert fôring» og det å gi fisken «fred og ro» eksempelvis ved å unngå avlusing i perioder med risiko for algeoppblomstring. Andre tiltak som blir diskutert er det å skape oppstrømming av dypvann i merdene eller å bruke en såkalt boblegardin. Det er imidlertid blandede erfaringer med disse tiltakene og de ser ut til å fungere best på strømsvake oppdrettslokaliteter. Noen av oppdretterne nevnte luseskjørt som tiltak, men vi finner at dette kun fungerer dersom oppblomstringen er begrenset til det vanndypet som skjørtet dekker. Det ser også ut til at man får beste effekt dersom luseskjørt blir brukt i kombinasjon med andre tiltak som oksygenering og oppstrømming. Andre tiltak er slakting og flytting av fisk. Transport til slakteri kan imidlertid være en stor belastning hvis fisken allerede har vært eksponert for giftalger. I slike tilfeller er slakting på merdkanten et alternativ. Med tanke på flytting så tillates dette ikke av det norske regelverket, men under 2019-oppblomstringen ble det imidlertid gitt dispensasjoner til flytting. Flytting av fisk forutsetter at det finnes beredskapslokaliteter samt tilgang på brønnbåter og personell.

Fellesskapsløsninger – et digitalt verktøy

Alger oppfattes i varierende grad som en risiko i oppdrettsnæringen, men mange av de vi intervjuet mener at det er sannsynlig at klimaendringer vil innebære økt risiko for skadelige algeoppblomstringer. Vi spurte oppdretterne om erfaringer med eller ideer til fellesskapsløsninger for å redusere risikoen tilknyttet giftalger. Det som framkom var at aktørene har erfaringer med alt fra datadeling/informasjons-utveksling, felles overvåking, felles beredskapsplaner med oversikt over utstyr og plan for deling av utstyr, felles øvelser på akutte hendelser og samarbeid om opplæring/kurs for ansatte.

Dette med samarbeid og datadeling innenfor et område med «vannslektskap» fremstår som en hensiktsmessig løsning. Dette kan være innen et produksjonsområde (PO), fiskehelsenettverk, lusenettverk eller andre etablerte nettverk. Slikt samarbeid er allerede etablert enkelte steder i Norge. Vår konklusjon fra prosjektet er at slike samarbeid bør utvides og i etterkant av vår intervjurunde så har vi utarbeidet et forslag til et digitalt verktøy som kan anvendes til datadeling som grunnlag for et overvåkingssystem. Utviklingen av et overvåkingsprogram forutsetter imidlertid et tett samarbeid mellom oppdrettsnæringen, forskningsmiljøer og nasjonale myndigheter. Med eksisterende klimaprognoser og påfølgende risiko for økt forekomst av giftalgeoppblomstringer kan det se ut til at et slikt system bør ha høy prioritet.

Artikkelen er skrevet av Trude Borch og har tidligere vært publisert i Fiskeribladet (25. nov 2022).

Artikkelen er basert på resultater fra FHF-prosjektet «Hvordan forebygge og håndtere episoder med skadelige alger og maneter» som er ledet av NIVA og med Akvaplan-niva som prosjektpartner.

Les mer om prosjektet i FHF-prosjektbase: https://www.fhf.no/prosjekter/…